Læring av hverandre

Læring av hverandre

I dette blogginnlegget vil jeg skrive noe om viktigheten av å dele og lære av hverandre, og da med hovedfokus på oss som lærere.

Noe jeg har lagt merke til den tiden jeg har vært lærer (snart 8 år) er at mange lærere i stor grad er individualister med sterke meninger. På møter med mange lærere til stede kan du være sikker på at det kommer til å være masse småsnakk mellom lærerne, selv når det er en som står der fremme og snakker høyt til alle sammen. De fleste lærere jeg kjenner liker rett og slett å snakke, og de liker å ha en mening om det meste. I tillegg til å ha sterke meninger og like å snakke så sitter og de fleste lærere på utrolig mye kunnskap, både faktakunnskap og formidlingskunnskap. Hvis man ser for seg at man er en del av et lærerkollegium av minst 30 lærere, noe som ikke er helt usansynlig, tenk hvilken enorm felles ressurs dette kollegiet har potensiale for å være. Men hvordan kan man utnytte denne ressursen på en bedre måte enn jeg opplever mange gjør i dag? 

Min opplevelse er at deling av fagkunnskap og formidlingskunnskap i stor grad fremdeles foregår når man har fagmøter eller andre lignende møter mellom lærere på skolen. Dette er vel og bra, men har samtidig sine klare begrensninger med at det må skje innenfor kjernetiden til virksomheten (typisk mellom 0800-1530) og at alle må være fysisk til stede for å få med seg det som blir sagt. Kan mye av den utvekslingen vi har av kunnskap skje på en bedre og mer effektiv måte? Du har sikkert allerede forstått at svaret mitt er et tydelig JA! Stikkordet er IKT. 

Hva hvis skolen bestemte at alle undervisningsopplegg ikke bare skulle lagres lokalt på hver enkelt lærers datamaskin, men på et felles område for alle skoler i kommunen? Hva med et eget kommunalt forum for hver enkelt fag der man kunne ta opp utfordringer og ideer? Hvor kult hadde det ikke vært om vi turte å filme oss selv i aksjon i klasserommet der vi gikk gjennom et nytt tema med klassen og delte dette en mindre gruppe av kollegaer? Vi kunne brukt dette både som utgangspunkt for kollegaveiledning, men også kanskje "flipped classroom".  Mulighetene er uendelige, vi må bare tørre å prøve og feile!